Garima Thakur demonstrerer for jordas fremtid

Allerede før hun begynte å vurdere aktivisme, var 15 år gamle Garima Thakur fra Bhopal i India bevisst på klimaendringer og ødeleggelsene fenomenet bringer med seg verden over. Da hun som 13-åring så de uhyggelige bildene i dokumentaren «Before the Flood», hvor Leonardo DiCaprio står for fortellerstemmen, satt hun igjen med en følelse av depresjon og «miljøangst». Hun innså at den globale klimakrisen ikke bare gjaldt andre steder og for andre mennesker. Hun så plutselig tegn på miljøødeleggelser overalt rundt seg, selv i hjembyen og hjemlandet.

«Jeg begynte å se filmens budskap i de minste ting. Et bildekk i flammer langs veien, et tre som ble felt, folk som sto i kø for å hente vann til familien sin», sier Garima. «Dette er tegn på krise, og i India ser du disse tegnene overalt. Det går ikke an å ikke se dem.»

Garima tenker tilbake på en bekk i nærheten av huset til bestemoren hennes i Bilaspur-distriktet i den fjell- og skogrike staten Himachal Pradesh. «Jeg pleide å dra dit med søskenbarna mine. Det var svært få mennesker der, og vi kunne leke som vi ville. Det var fisk i vannet», minnes hun med varme i stemmen.

I dag er det kjære stedet fra barndommen hennes dekket over med asfalt. Der hvor det før var en bekk full av liv, er det nå «bare en stillestående vannmasse ved siden av en vei», sier Garima. «Jeg var rundt 11 da den veien ble bygget. Jeg hadde bare besøkt bekken i et par år, men da jeg så hva som hadde hendt med den, så reagerte jeg.»

Garimas opplevelse vil ikke være uvanlig i fremtiden dersom vi ikke begynner å gjøre noe. Det vil bli umulig å gå, løpe og drive med idrett utendørs uten ren luft og en sunn klode.

Garima har også sett alternativet og fordelene ved et miljø som blomstrer. Garima flyttet mye rundt i barndommen, ettersom faren hennes jobbet i militæret, og da bodde de i byer som ikke er av de mest forurensede i India. «Jeg var så heldig at jeg fikk vokse opp i veldig grønne byer, som Dehradun og Dharamkot, der jeg gikk lange turer hver kveld og pustet inn den rene lufta. Da følte jeg meg fresh og energisk.» Hun savnet dette utemiljøet da de flyttet til en større by. Garima har nå planer om å flytte tilbake til Dehradun når hun nå skal i gang med videre studier.

Garima, som nå er inspirert av en nyfunnet ansvarsfølelse og minnene om en barndom omgitt av natur, er en av stadig flere unge kvinner verden over som følger i fotsporene til den svenske aktivisten Greta Thunberg og varsler om farene ved klimaendringer. Ettersom vitenskap ikke er det Garima er best på, har hun satt seg mål som dreier seg om et annet aspekt av klimakrisen, nemlig lovgivning.

Hun sier, med en klinisk ærlighet som er uvanlig for hennes aldersgruppe: «Det er miljølovgivning som egentlig er hovedinteressen min. Det er sånn jeg ser for meg at jeg skal gjøre en forskjell i verden og gi styrke til mitt budskap om den globale klimakrisen.» Det virker som Garima er svært klar over hvor enorm denne utfordringen er.

Garima er faktisk allerede i ferd med å forberede seg til en eksamen som kan gi henne en plass på et av Indias prestisjetunge jusstudier ved National Law Universities. Grunnen til at hun har valgt å fokusere på styresett, er delvis Bhopals historie. En by som, ifølge henne selv, «er byen hvor jeg fant aktivismen min.»

Om natten 2.–3. desember 1984 ble byen Bhopal, som ligger i den sentralindiske staten Madhya Pradesh, offer for det som nå anses som en av historiens verste industrikatastrofer. Rundt 40 tonn giftig gass lekket ut fra en sprøytemiddelfabrikk i hjertet av den gamle byen, noe som drepte tusenvis av mennesker. Flere tusen døde også av medisinske komplikasjoner og kroniske helseplager relatert til direkte og indirekte eksponering i årene og tiårene som fulgte. Noen anslag som støttes av studier, hevder at antall dødsfall for denne katastrofen er 25 000 eller mer.

Selv om hun ble født et par tiår etter dette, er Garima likevel smertefullt kjent med den skjebnesvangre kvelden i 1984 og miljøreformene som fulgte den. «Jeg ønsker en mer nyansert forståelse av disse lovene, for å se om de kan bli implementert med enda større effekt enn de allerede har oppnådd», sier hun.