Den fleksible måltidsstrategien som gjør det enkelt å nyte mat igjen

Tenk om du hadde full fleksibilitet i dietten din: Du kunne spist hva du ville, når du ville – samtidig som det føltes bra. Det er det grunnleggende premisset til intuitiv spising.

«En intuitiv spiser er en som stoler på og hedrer sulten sin, som ikke føler noe skam for matvalgene sine og klarer å prioritere og finne glede i å spise», sier Christy Harrison, registrert ernæringsfysiolog i front av denne ernæringsbevegelsen mot dietter og forfatter av Anti-Diet: Reclaim Your Time, Money, Well-Being, and Happiness Through Intuitive Eating.

I bunn og grunn gir intuitive spisere seg selv betingelsesløs tillatelse til å spise hva de vil, når de vil og så mye de vil.

Hvis det høres kaotisk (eller urealistisk) ut for deg, må du huske at dette er en av de eldste egenskapene du har, sier Harrison. Akkurat som å sitte på huk eller puste dypt med magen, er intuitiv spising noe du ble født til å gjøre, legger hun til. «Se på babyer, så ser du hvordan de får næring fra en rekke typer mat, og når de er mette, dytter de vekk maten.»

Denne naturlige tilbøyeligheten blir avsporet av det Harrison kaller «diettkultur», eller det konstante budskapet om hva du skal og ikke skal spise.

«Diettkultur tilber tynnhet og mener det likestilles med helse og moralsk dyd», sier hun. «Den fremhever vekttap, oppmuntrer til en viss type mat og svartmaler andre, og den ser ned på mennesker som ikke passer inn i denne versjonen av helse, spesielt personer med større kropper.»

Diettkultur handler om mer enn trendy vekttapsregimer og kan sive inn i språket vi bruker for å beskrive sunn spising, sier Harrison. «Instruksjoner om å 'spise rent' eller unngå 'bearbeidet mat' kan høres fornuftig ut, men til og med dette språket er subtil diettkultur.»

For noen suges gleden av å spise ut når de følger disse reglene, og for andre kan det føre til en rekke problemer, inkludert emosjonell spising og en besettelse av å ha en sunn diett. «Du lurer hele tiden på om denne maten er 'ren' nok eller 'hel' nok,» sier Harrison. «Denne tankegangen kan være frustrerende og mentalt utmattende, og til syvende og sist kan den gi folk dårlig selvfølelse når de ikke gjør det 'riktig'.»

Forskning støtter oppfatningen hennes, og viser at dietter og matbegrensning fører til én ting: vektøkning. (I en historisk gjennomgang fra UCLA i 2007 så forskere på 31 langsiktige studier av forskjellige dietter. De fant ut at – uavhengig av protokoll – la de fleste på seg all vekten de hadde tapt, pluss litt til, og de fant ingen helsefordeler.) Årsaken, forklarer Harrison, er at hvis du setter begrensninger på bestemte typer mat, får du etter hvert enda mer lyst på denne maten. Og når du ikke klarer å følge «reglene», er det mer sannsynlig at du overspiser av biologiske og psykologiske årsaker.

Intuitiv spising, derimot, kaster reglene ut av vinduet og setter deg i førersetet.

For å komme i gang må du være oppmerksom på hvorvidt og hva du vil spise. Og deretter, når du faktisk spiser, stopper du når du er mett. Og når du er ferdig, spør du deg selv om det var noe som kunne ha gjort måltidet mer tilfredsstillende, sier Harrison. Du innser kanskje at å spise potetgull til lunsj i stedet for et smørbrød gjør deg sulten igjen en time senere – eller du finner ut at ved å spise det, metter du behovet for noe salt, noe som stopper deg fra å føle deg ute av kontroll under neste måltid.

På dette tidspunktet tenker du kanskje at det eneste som kan tilfredsstille meg, er å spise potetgull og kake hele tiden. Harrison erkjenner at de fleste går gjennom denne fasen i starten, der alt er fritt frem. «Du kan trekkes mot mat som du har gitt deg selv forbud mot å spise fordi du alltid har tenkt på denne maten som 'dårlig mat'», sier hun. «Selv om suget etter denne tidligere 'forbudte' maten ikke nødvendigvis forsvinner, blir det utbalansert av suget etter andre ting.» Noen ganger er det fortsatt potetgull og kake, men andre ganger er det frukt eller grønnsaker.

Den balansen er sunn, sier hun. Spesielt når du – akkurat som da du var baby – på en intuitiv måte kan konsumere næringsstoffene og mengden mat som kroppen trenger. Og enda bedre – nyte det.