Å løpe eller ikke løpe: Her er svaret

Kanskje du begynte å få vondt i hælen i går. Kanskje leggene dine fortsatt er ømme etter søndagens uventede lange sykkeltur. Kanskje du har lyst til å knuse en langdistanse, men har ikke hatt en fridag på flere uker. Eller kanskje stressnivået ditt for tiden er høyt fordi du har mye å gjøre både hjemme og på jobben.

Det finnes en million grunner til å være usikker på om du vil løpe eller ikke, og dette er én måte å finne svaret på: «Du må lytte til kroppen din», sier Chris Bennett, hovedtrener for Nike Running Global. Den kan fortelle deg om musklene dine er bare litt slitne eller om de faktisk er helt utmattede; om en joggetur er en god idé for å sone ut, eller om det bare blir nok en oppgave som gjør deg enda mer stresset.

Å lytte til sin egen kropp krever prøving og feiling, men å bli kjent med seg selv på et dypere nivå er noe av det beste løpingen kan gi deg, sier olympier Marielle Hall, profesjonell langdistanseløper og Nike-atlet.

«Å vite når du skal ta en dag fri og når du skal hvile, kan være like bra for kroppen som en PR eller en skikkelig god treningsøkt», sier hun. «Du blir intuitiv i forhold til kroppen din, og du blir i stand til å skille ubehag fra smerte som kan forårsake skader.» Denne typen selvbevissthet kan ta deg til neste nivå i løpingen, sier Hall. Du blir ikke tvunget til å hvile fordi du er skadet eller utbrent. Du har kontroll og tar et valg – et valg som kan gjøre deg sterkere i fremtiden.

Hvis du lurer på om du skal ta en løpetur, kan du spøre deg selv: Hvordan kommer jeg til å føle meg etter en løpetur nå?

Dette er rådet fra Shalane Flanagan, fire ganger olympisk mester og trener for Bowerman Track Club. «Hvis en løpetur blir stressende, hvis du har smerter eller du ikke kommer til å få en bedre dag etter løpingen, bør du ikke løpe», sier hun.

Flanagan, som nylig har kommet seg etter to kneoperasjoner, sier at hun ofte har stilt seg selv dette spørsmålet. «Jeg må se etter tegnene og ta den ærlige samtalen med meg selv.»

Ærlighet innebærer også å avdekke om du unngår en løpetur fordi du psyker deg selv ut, sier Bennett. Hvis du har en tendens til å gjøre det, anbefaler han å si til seg selv at du bare skal ut og løpe i fem minutter. Du kan alltids stoppe. Du kan alltids gå i stedet for å løpe. Kanskje du føler at den vanskeligste delen var å komme deg avgårde, og at de 30 minuttene du faktisk klarte, var akkurat det du trengte.

Og hvis du er en type-A-løper – en «må-få-gjort-det-løper», kan det være lurt å lytte til hva dr. Brett Kirby har å si. Han forsker på menneskelig ytelse og har jobbet med noen av verdens beste løpere ved Nike Sport Research Lab.

«Du bør bygge et skånsomt forhold til løpingen, ikke en aggressiv holdning som sier «jeg skal løpe flere mil for full maskin og deretter ende opp i et dyp jeg ikke kommer meg ut av dagen derpå», forteller Kirby. «Det vil bare være intensitet for intensitetens skyld, og jeg tror ikke vi har sett mye suksess med den typen holdninger.»

01. Lær av feilene dine.
Tok du en lang løpetur etter en natt med dårlig søvn? Gikk det ikke så bra? Fokuser på hva du lærte av det: Neste gang tilpasser du timeplanen din. Kirby sier: «Å bli irritert på seg selv over en dag uten trening eller en dårlig treningsøkt, virker bare negativt. Det gir bedre resultater om vi prøver å akseptere det, lære av det og stå på videre.»

02. Prøv noe annet enn løping.
Hvis du ikke får med deg kroppen eller tankene på en løpetur, kan du heller prøve å løfte litt vekter, gjøre litt yoga eller gå deg en lengre tur, sier lisensiert fysioterapeut og medlem av Nike Performance Council, Derek Samuel. Crosstraining kan hjelpe kroppen med å forberede seg til neste løpetur, sier han. Og like viktig er det å unngå negative assosiasjoner knyttet til løpingen.

03. Finjuster planen din.
Husk at restitusjon ikke nødvendigvis betyr at du ikke må løpe, sier Bennett. Løpingen kan gi deg påfyll og evakuere både stress og angst, selv om du ikke løper raskt eller tar harde intervaller som planlagt. «Målet er å komme videre, og noen ganger kommer du videre bare ved å tilpasse aktiviteten», sier Bennett. «Det er mange måter å tilpasse løpingen på: Du kan løpe en kortere distanse, i lavere tempo eller i flatere terreng, og alt dette kan gi kroppen og sinnet ditt påfyll.»

04. Spar noe til senere.
«Hvis du går for langt, kan det koste deg dyrt», advarer Samuel. Han sier til pasientene sine at det er OK å legge seg om kvelden og tenke: Jeg må klare mer. «Det motiverer deg til å gjøre mer», sier Samuel. Denne tankegangen er mye bedre enn å si til seg selv: «I dag overdrev jeg, og jeg føler meg skikkelig ille.»